Bydelsmødrenes koronatelefon: – Spørsmålene svinger i takt med pandemien

Denne artikkelen ble publisert av avisa Utrop, og er skrevet av Eva Alnes Holte. Den finnes her.

Hvor farlig er koronaen, hvordan sprer smitten seg, hvordan underviser vi barna på hjemmeskole og hvordan søker vi dagpenger fra Nav?

Spørsmålene om korona hagler inn på 24 forskjellige språk til Bydelsmødrenes hjelpetelefon hvor 49 frivillige bydelsmødre svarer fra hver sin telefon hjemmefra. Etterpå sendes skjemaer som i grove trekk og uten å oppgi navn beskriver samtalene til Bydelsmødre Norge.

– Fokuset endrer seg i takt med hvordan pandemien utvikler seg og påvirker samfunnet, sier Susanne Skråning, leder for det IMDi-støttede prosjektet “Bydelsmødrenes koronahjelp” som blant annet omfatter hjelpetelefonen, webminar for bydelsmødrene og statusrapporter. 

Startet koronatelefon
Da Norge ble stengt 12. mars satte Bydelsmødre Norge i gang med å etablere en «koronatelefon» hvor alle som har spørsmål om virussituasjonen kunne ringe. Siden midten av mars har bydelsmødrene hatt 750 dokumenterte samtaler med familier om koronasituasjonen, står det i rapporten.

– Det reelle tallet er sannsynligvis mye høyere. Langt fra alle fører logg over hver eneste koronasamtale de har, påpeker Skråning.

Hun forteller at i begynnelsen dreide henvendelsene seg mest om hva man kan gjøre for ikke å bli smittet, symptomer på korona og hvor man kunne teste seg.

– Senere, da barnehagene skolene ble stengt, fikk vi mange spørsmål om hjemmeundervisning og digitale hjelpemidler. Da de ble åpnet igjen, kom bekymringene om hvorvidt det var farlig å la barna gå dit, forteller Skråning. Hun tilføyer at det var færre oppringninger i juli, men at det økte på igjen i august. Da dreide mange av henvendelsene seg om økonomi. Bydelsmødrene har fått mange telefoner fra personer som er permittert og som trenger veiledning. De har også hjulpet flere med å søke økonomisk støtte på Nav sine nettsider.

.

"De var redde for hvordan de skulle leve uten jobb, og uten støtte. De var redde for at barna skulle gå på skolen og bli smittet."

.

Helse, hjemmeskole og økonomi
– Nå som smitten er i ferd med å øke igjen, er bydelsmødrene igjen i gang med å snakke om smitteverntiltakene. Vi er på en måte litt tilbake til der vi var i mars, sier Skråning. 

Bydelsmødrene kommer i kontakt med personene med minoritetsbakgrunn gjennom hjelpetelefonen, sosiale medier og lokale nettverk. De formidler også informasjon om koronasituasjonen gjennom oppsøkende arbeid.

.

"I sommer var det bedre, men nå er mange bekymret igjen."

.

Bydelsfedre

Nasreen Begum startet Bydelsmødre Norge i 2016. Hennes kongstanke er at alle ønsker å være gode foreldre, men som ny i et land er det vanskelig å vite hvordan samfunnet fungerer.

– Alle ønsker barna sine det aller beste, selvfølgelig også fedrene. Det er veldig viktig å få pappaene på banen. De har ofte ikke det samme sosiale nettverket som kvinnene, men de trenger også å bli kjent med hva som er vanlig i det nye samfunnet hele familien er blitt en del av, sier Begum og forteller om det nystartede Bydelsfedre. 

Bydelsmødre vokser
Da Norge ble stengt og panikken spredde seg, så Bydelsmødre et stort behov for å hjelpe minoritetsbefolkningen som vanskelig kunne følge med på nyhetene og rådene fra helsemyndighetene.

Nå har Bydelsmødre utvidet sin virksomhet fra seks bydeler i Oslo til også å omfatte Drammen, Grong, Kvam og Levanger kommune hvor regionale nøkkelpersoner driver koronainformasjon til minoritetsbefolkningen. Hjelpetelefonen er åpen for innringere fra hele landet.

I april ble Bydelsmødre kontaktet av byrådsavdelingen for arbeid, integrering og sosiale tjenester med oppfordring til å melde i fra til Oslo kommune om hva som burde gjøres for å stanse smitten blant minoritetsbefolkningen.

– Vi sendte melding til byrådet og bad dem om å stenge møteplasser i bydelen Gamle Oslo, forteller Skråning.

– Nav-info på flere språk
Bydelsmødre Norge har også ut fra tilbakemeldingene fra Hjelpetelefonen anmodet Nav om å ha informasjonsskriv på flere språk enn bare engelsk og norsk om hva man skal gjøre dersom man blir permittert.

Bydelsmor Iman Sayyah fra Søndre Nordstrand har mange eksempler på hvorfor akkurat et slikt informasjonsskriv er viktig. Hun har hjulpet mange som sliter med å forstå Nav-søknader på norsk. Til slutt begynte en saksbehandler å henvise arabisk-talende til henne.

Hjalp mødre med hjemmeskole
Vi treffer Iman Sayyah i lokalene til Bydelsmødre Norge på Tøyen. Susanne Skråning kan ikke få fullrost Iman for innsatsen hun har gjort som bydelsmor under koronapandemien:

– Hun har stått på fra første dag, sier hun og dét er nesten et understatement. Da skolene stengte, begynte telefonene å kime hjemme hos henne. Iman, selv firebarnsmor og den gang i full jobb ved Refstad asylmottak i Oslo, oversatte beskjeder fra skolene og guidet mødrene i hvordan de skulle bruke de digitale hjelpemidlene fra skolen til hjemmeundervisningen.

– Barna var frustrerte og sinte over at mammaen ikke kunne hjelpe dem med skolearbeidet, forteller Iman.

Hun hjalp åtte barn i småskolen i tillegg til sine egne:

– I begynnelsen gikk det over telefonen, etter hvert ble vi enige om å bruke Zoom. Etter en tid fikk jeg de eldre barna til å hjelpe de yngre. Det lettet litt på stresset, smiler hun.

Hjelper andre
Refstad asylmottak ble lagt ned 1. september, men Iman Sayyah fortsetter å hjelpe andre som bydelsmor og på jobb, nå som kontaktperson i Alna bydel for arabisk-talende som tester positivt på korona og som flyktningekonsulent hos Nav.

– Bydelsmødrene gjør en svært viktig innsats for minoritetsbefolkningen under koronapandemien, sier Susanne Skråning. I rapporten hennes fra august leser vi at bydelsmødrene hjelper innringerne både praktisk og emosjonelt.