Et tverrfaglig team av pro bono-konsulenter fra Prospera-stiftelsen har utarbeid en rapport for å estimere den samfunnsøkonomiske verdien av Bydelsmødre Norge sitt arbeid. Rapporten verdisetter Bydelsmødrenes frivillige arbeid og ringvirkningseffekter i samfunnet, for å estimere hva samfunnet får igjen av verdi for hver krone investert i organisasjonen.
Datagrunnlaget er innsamlet gjennom en spørreundersøkelse blant bydelsmødrene. De finner at bydelsmødrene bidrar med i overkant av 49.000 frivillighetstimer i året, fordelt på 16% tolk- og oversettingstjenester, og resterende 84% på sosial rådgivning.
Rapporten ser på hvordan bydelsmødrenes arbeid med tolking/oversetting og generell sosialrådgivning kan verdisettes. Den beregner av hva det offentlige sparer av utgifter ved at bydelsmødre gjør arbeid som ellers ville tilfalt offentlige tjenester, og den undersøker de økonomiske ringvirkningseffektene av bydelsmødrenes arbeid, bl.a. effekt på sysselsetting, utdanning, psykisk helse, nettverk eller sosial arv. For å måle ringvirkningseffekter benyttes Utenforregnskapet, et verktøy utviklet av KS for å vise hvor mye samfunnet kan spare på å investere i mennesker og forebygge fremfor å reparere.
Det presenteres tre ulike beregninger av den samfunnsøkonomiske gevinsten basert på tre ulike scenarioer. I den konservative beregningen (scenario 1) anslås det at 10% av tiden brukt som bydelsmor erstatter offentlige tjenester. I de realistiske beregningene (scenario 2 og 3) er tallet 50%. I scenario 3 er også ringvirkninger lagt til.
Konklusjonen viser tydelig at Bydelsmødrene gagner samfunnet. Det totale samfunnsøkonomiske bidraget til Bydelsmødrene er estimert til en realistisk årlig verdi på 6,5 til 10,5 MNOK, som overstiger de totalt 3,2 MNOK som i 2020 ble investert i Bydelsmødrene gjennom driftstilskudd fra Oslo kommune. Bydelsmødrene mer enn dobler verdien av driftsmidlene som investeres i organisasjonen – samfunnet får igjen mellom 2 og 3,3 kroner for hver krone investert. Investering for videre drift og utbredelse vil altså være samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Rapporten legger også grunnlag for å gjenskape undersøkelsen og evaluere den samfunnsøkonomiske nytten av organisasjonen ved senere tidspunkt, med nye og mer utfyllende data.