- Jeg visste ikke at behovet var så stort


Den 4. mars fikk Faradauz diplom for å ha fullført Bydelsmødrenes grunnutdannelse. En drøy uke senere stengte Norge. Den ferske bydelsmoren har tatt utfordringen på strak arm.


Vi skrur tiden tilbake 11 uker, da Faradauz stod mellom ordfører Marianne Borgen og organisasjonsleder Nasreen Begum med et diplom i hånden. Sammen med tjuefire andre kvinner i bydel Bjerke hadde hun nettopp lagt sytten kurskvelder bak seg. Med en høytidelig seremoni feiret de ferske bydelsmødrene med familie, venner og ansatte i bydelen.

På dette tidspunktet var det registrert 106 koronatilfeller i Norge, hvorav de fleste hadde blitt smittet i utlandet. Etter en uke endret alt seg. Antallet smittede var tidoblet, og myndighetene innførte de sterkeste og mest inngripende tiltakene noensinne i fredstid.  “Jeg hadde en del samtaler i begynnelsen da det var mye smitte. Da fikk jeg noen telefoner fra folk i utsatte grupper som var veldig redde. Jeg fortalte dem at de ikke måtte være redde for å snakke med legen sin, og beroliget dem. Jeg hadde også noen samtaler ved skolestart, hvor en del mødre var skeptiske.” 

Faradauz med ordfører i Oslo Marianne Borgen og organisasjonsleder Nasreen Begum på diplomutdeling den 4. mars.

Det er en solfylt dag i midten av mai, og Faradauz skal snart på kveldsvakt. Som bydelsmor, helsefagarbeider og firebarnsmor har hun hatt hendene fulle de siste månedene. Allikevel tar hun seg god tid når noen kontakter henne. Faradauz er en av 50 bydelsmødre som er tilgjengelig på Bydelsmødrenes hjelpetelefon på 24 språk.


“Det er mange som sitter med spørsmål, gjerne spørsmål som de heller vil spørre en som ikke er profesjonell. Noen ganger er det behov for en samtale for å lufte bekymringer. Noen spør ett spørsmål, også blir det til en halvtimes samtale.” 


Egne erfaringer la grunnlaget 

Faradauz mener at koronasituasjonen har vært særlig skremmende for de som er nye i landet, eller som av andre grunner ikke behersker det norske språket. “Mange av de som har kontaktet meg hadde utfordringer med det norske språket, og da er det begrenset hvor mye informasjon du kan få og hvor mange spørsmål du kan stille. Det er en ekstra bekymring når de ikke kan språket, og vil stille spørsmål.” 


Hun vet hva hun snakker om. Som tenåring flyttet Faradauz fra Somalia til Nord-Norge i 1997. I løpet av kort tid fikk hun sitt første barn. Hun forteller at hennes egne opplevelser var en av de viktigste grunnene til at hun ville bli bydelsmor.  


“Det er noe jeg savnet da jeg kom til Norge, å kunne møte noen bydelsmødre. Så egentlig var det derfor jeg ble med. Nå har jeg vært med og hjulpet en som fikk barn og er ny i landet, rett før korona. Jeg hjalp henne med å kjøpe ullundertøy, som jeg selv ikke visste hva var da jeg kom til Norge og kom til Nord-Norge, som var veldig, veldig kaldt."


Faradauz forteller at det kan være ekstra utfordrende å få barn i et nytt land, ettersom det er mye å sette seg inn i. Moren hun hjalp var blant annet litt skeptisk til vaksiner. "Jeg fortalte henne om det og hvorfor det er viktig", sier hun. "Det er betryggende, for når man kommer til et nytt land føles alt skummelt fordi du ikke kan språket og kan ikke kulturen. Også er det langt hjemmefra. Så det er gull verdt å finne en venn, eller en bydelsmor når man kommer ny til Norge. Noen ganger spiller det ingen rolle om man har samme språk eller samme bakgrunn, men bare å vite at begge er fra et annet sted og kjenner seg igjen hjelper". 

Viser vei og skaper forandring

Da Faradauz ble bydelsmor var det særlig én ting som overrasket henne. “Jeg trodde først at jeg ikke skulle bruke så mye tid til å være bydelsmor også. Jeg visste at det var et behov der ute, men jeg visste ikke at behovet var så stort.” 


Til tross for at hun møter mange med et stort behov for hjelp, har Faradauz erfart at det ofte ikke er så mye som skal til for å skape en forandring. Mye handler om hjelp til selvhjelp, og om å vise hvilke muligheter som finnes. “Jeg husker at jeg fikk telefon fra en mor, hun var ikke somalier og kunne veldig lite norsk. Hun gråt da hun ringte meg, og jeg tenkte “oi, hva har skjedd her”. Jeg bestemte meg for å møte henne. Selv om hun kunne lite norsk og vi ikke kunne forstå hverandre sånn veldig bra, så hadde vi en veldig god samtale. Hun hadde mange barn, de var ungdommer som kranglet mye.” 


Faradauz møtte kvinnen to ganger. Den første gangen var det bare de to, den andre gangen tok hun med seg sine egne barn. Sammen gikk de to familiene på tur. “I går fikk jeg en melding fra henne hvor hun takket meg veldig, og fortalte at de hadde vært på en del turer". Faradauz forteller at familien nå har kommet seg mer ut, og at moren tar med seg de yngste på tur så ungdommene får være i fred. "For henne var det veldig stort, men da jeg kom dit var det ikke så stort for meg, for jeg har vært gjennom det der at ungdommer krangler og har frustrasjon", sier hun.


Store endringer 

Da Faradauz og de 24 andre bydelsmødrene på Bjerke fikk sine diplomer i begynnelsen av mars, visste de lite om hva som ventet dem. Selv om Faradauz fikk en brå start på tilværelsen som bydelsmor, har det ikke skremt henne. Hun trives svært godt i rollen. På spørsmål om hvordan det var å starte som bydelsmor i et Norge som nærmest endret seg over natten, forteller Faradauz at det var krevende.


“Men det er også fint, for da har vi fått utfordret oss litt”, sier hun. 


De siste månedene har hun opplevd store endringer, både i seg selv og lokalsamfunnet. “Jeg ser nå at jeg kan si hei til en fremmed og slå av en prat. Jeg har hatt den kulturen at hvis jeg ikke kjenner personen går jeg videre. Men nå, hvis jeg ser noen som trenger hjelp sier jeg hei og spør hva som skjer,” forteller hun. “Jeg har blitt litt bedre på mennesket”.  


Etter at Faradauz ble bydelsmor har hun også opplevd mer tilhørighet til lokalsamfunnet. Hun forteller om et varmere og mer inkluderende nabolag, både som følge av koronasituasjonen og fordi hun har vært mer oppsøkende. Blant annet har hun ringt på hos de fleste naboene, for å tilby hjelp og støtte. På kort tid har hun fått et stort nettverk i bydelen. “Jeg ble jo med for å hjelpe andre, men har også fått mer nettverk der jeg bor,” sier hun. “Jeg er jo selv bydelsmor, men jeg har spurt de andre bydelsmødrene mange ganger om informasjon, hjelp og erfaringer. Vi hjelper ikke bare, vi får hjelp vi også. Jeg visste ikke en gang at det var så mange kvinner med ulike bakgrunner som bodde i bydel Bjerke!”  


25 stolte bydelsmødre på Bjerke har nettopp fått sine diplomer. Alle hadde kledd seg i rødt for anledningen.

HVOR FINNER DU OSS?

BM – Bydelsmødre

c/o Tøyen Unlimited

Kolstadgata

0652 Oslo

  • White Facebook Icon
  • White Instagram Icon

KONTAKT OSS

© 2019 BYDELSMØDRE